Helse Norge og en nattevakts betroelser;0)

Helse Norge er ikke slik det burde være.
Med så mye penger på bok, skatter og avgifter burde det være en enkel sak å gjøre forandringer, men skjer det?
Det er langt i fra satt av nok ressurser, for eksempel til en verdig alderdom for de som må bo slutten av sitt liv på et sykehjem.

Nå er det ikke bare interiøret rundt pasientene og den fakta at rommene er for små til å kunne bruke de hjelpemiddler som en trenger, men at det er ikke nok personale på jobb til å ta seg av de gamle slik vi burde.
I et av verdens rikeste land er det faktisk eldre som er både underernært og feilernært for at ingen har nok tid til å hjelpe de å spise.
Mange skader seg unødvendig for det er ikke nok personale til å passe på de, for å ikke snakke om den gode samtalen. Når skal vi ha tid til den?
Gjøremål som gjør hverdagen trivelig, og at mennesket bak pasienten kan føle at det er til nytte, har en ikke penger nok til å koste på.
Og her snakkes det om sparing av bleier, handsker og alt annet utstyr.
Og flere som bor på sykehjem burde hatt et annet alternativ, på grunn av ung alder men sykdom, eller at de med ganske bra funksjonsevne faktisk med mer oppfølging kunne ha bodd hjemme lengre.



Mye av grunnen til at driften faktisk går rundt, og at dagene for pasientene kan oppleves gode, er på grunn av den ekstra innsatsen de fleste gjør, og en god del på bekostning av det personalet som jobber der. (dette gjelder jo også på sykehus, i hjemmesykepleien, skoler osv.)

Men mye av den ekstra innsatsen ville ikke vært gjort hvis det ikke føltes givende og lystbetont, og en kan ha det veldig morro mens en holder på, og enkelte ganger føler vi at vi er ganske gærne.
Missforstå meg rett her nå da, vi er ikke noen supermennesker som gjør mer og alt bedre enn andre. Vi i helsevesenet kan være leie, ha dårlige dager og sluntre litt unna vi også.
Og som en av nattvaktene her så skal jeg være ærlig å si at det er ikke alle oppgaver som vi blir satt til som vi gjør med et smil, vi "syter" vi også.
Men i slike sammenhenger som i det å prøve gjøre det koselig rundt oss, for pasienter og personalet, kan vi strekke oss langt. Jeg ser at de fleste på sykehjemmet er villige til å gjøre en ekstra innsats for vi bryr oss om de flotte menneskene som bor her, og de som er innom på avlastning. Det er faktisk veldig fint og spesielt å få bety så mye for mange i lang tid, og når det nærmer seg livets slutt.

I forrige innlegg skrev jeg at jeg hadde vært på jobben og malt litt, men også at vi hadde planer om å male mer neste natt. Denne gangen tok jeg med kamera, tenkte jeg kunne vise dere litt hva nattevaktene på sykehjemmet "mitt" gjør på når alle andre sover søtt i sengene sine;0)

Så da Merete og jeg troppet ivrige opp med mer maling og store planer, var det enkel sak å "smitte" de to som faktisk var på jobb.
Mellom oppgaver, ringeklokker og rundeturer satt både Liv Anne og Jill ivrig å klippet stoff (beklager til dere som kjøpte stoffet for å lage gardiner... hehe) til seng og stoler, sydde kantene og sprettet av gamle borrelåser. Her er det snakk om bruke det en har, gjenbruk;0)


Ivrige flickor som er vant til å samarbeide ser dere.


Mye av møblene vi har på huset ser ganske så institusjonspreget ut, og det som kunne vært koselige møbler i en stil som gammelt folk liker, ser mer ut som noe en ville puttet på hytta for en del år tilbake.


Stoffene er falmet og kjedelige, det synes vi som har sett de en del år vertfall.

Penger til nytt er jo bare å glemme, det mangler maling på armlener og ellers, og møblene ser mye verre ut en hva bildene viser. Og jeg tror ikke at de som sitter å fordeler midler i Molde kommune tenker shabby shic;-p


Her kan dere begynne å ane kaoset vi har lagd.. Merete i kjent positur !

En gammel 90-talls tv-benk som hang på halv 8, gikk fra lakket trehvitt til mørkeste koksgrå, og reserve-vaktmesteren Merete skrudde fast løse deler.


Her er foreløbig resultat, er bare et strøk, trekkene er ikke satt fast og vi skal lete i skapene hjemme etter ny løper og bordpynt.


Sengen ble faktisk virkende mindre etter at vi fikk malt den, skal sy nye putetrekk til putene, måtte bare dandere litt så det ser ok ut i dag når pasientene, personalet og pårørende er på stuen. Vi har malt et skap som skal henge over sengen, kommer vel opp neste natt.

Hva tror dere, kan kommunen leve med 250 kr i malingsutgifter?

Vi ble vertfall veldig fornøyde med nattens resultat, og enda bedre vil det bli for vi stiller opp 3 stk. i beste dugnadsånd til natten for å sette kronen på verket... hehe

Ønsker dere alle med dette bildet fra dagens lille tur, en god alderdom og en trivelig tirsdag;0)

Hverdagsengler.

Endelig var det slutten på storprosjektet Merethe og jeg startet på for snart to uker siden(burde begynt leeenge før) Vi jobber sammen på et sykehjem og der trives vi kjempegodt. Vi jobber bare natt, og joda dere kan godt si at vi er en egen rase, vi føler det litt slik selv. Det spørs om ikke mangel på søvn gjør oss en smule tullerusk, men vi Liker det slik vi. Nå er jeg jo i permisjon, men det stopper ikke natteranglingen min, og Merethe hjelper til så godt hun kan. Ofte får vi de utroligste ideer i slike nattetimer og her er det siste:

Hvis dere ser nøye på bildet vil dere se at de har tannkoster, Merethe lagde tannbørster til de, en morsom liten ekstra detalj:0)

Vi kom på at vi skulle lage nattaengler til alle pasientene der vi jobber, ble litt av en jobb men vi rakk det så vidt. Ferdig 06.00 juleaften! Så nå håper vi bare at de blir glade, og at de skjønner at selv om det er vår jobb, så er vi veldig glade i dem alle.

Her er de klare til å pakkes inn, skal bare feste tannbørsten først:0)

Vil ønske dere alle en koselig juleaften, håper dere feirer den i lag med de dere er glade i, og at det blir en høytidsstund til å minnes i mange år framover.
Juleklem til dere alle fra meg.